Hvem er deloittedamene egentlig?

Linn

Fra Årdal innerst i Sogn. Oppvokst med saueleit, potetsetting og sortering på gjenvinningsanlegg. Har fire brødre, er gift med Stian og mor til to skjønninger på 2 og 4, Orion og Luna. Trives godt med høy puls og høge kneløft - bidrar til Bootcamp på Danielsen hver tirsdag for Deloittere og får prestasjonsangst så fort ordet «konkurranse» nevnes. Ellers lar jeg meg lett begeistre, elsker besøk, ommøblerer så ofte som mulig og skjærer setersmør med ostehøvel.

Personlig gjenstand med på turen: Norske magasiner: ikke særlig høykulturelt, men herlig lesning og kikking til lange bilturer og flyreiser. Magasiner er noe av det hyggeligste jeg vet.

Gleder meg mest til: Møte barna og leke med dem. Kjenne at følelsesregisteret lever og teste de afrikanske rytmene. Det sies at lite går som planlagt i et land som Afrika; og det er også noe jeg ser veldig frem til: alle overraskelsene.

Største skrekk: Kjenne noe udefinerbart krype langs kroppen! – da blir det mer enn rumba, for å si det sånn.

 

Maria

Kommer fra trønderbygda Melhus, har ingen barn, men en bergensk samboer som heter Kjartan. Er glad i fjell; gå på fjell, klatre på fjell og kjøre ski på fjell. Har sluttet å kjøre snowboard på fjell, etter en heisulykke som endte med noen cm dypt kutt i ansiktet, en besvimt venninne, operasjon og nesten plastisk operasjon. Er sosial, omsorgsfull, utålmodig og har et sterkt konkurranseinstinkt. Er dessuten svært emosjonell og kan godt grine til Extreme Makeover Home Edition (Linn har sagt hun griner til Hotel Cæsar, så jeg er ikke alene).

Personlig gjenstand: Smågodt

Gleder meg mest til: Bli kjent med skolebarna, høre deres historier, la sjela bli rørt.

Største skrekk: Bortsett fra å måtte gå med sokker i sandalene: Grine (for mye) i (for mange) upassende settinger.

 

Irene

Odelsjente fra Øvre Hallingdal som kjapt byttet utsikter til husdyrhold med utenlandsstudier i politikk. Med et brennende engasjement for nord-sør problematikk og bedrifters samfunnsansvar har jeg jobbet flere år i Røde Kors og hatt verden som arbeidsfelt. Har vært flere turer til ulike land i Afrika med min tidligere jobb, og er vant til insekter i maten, hoteller uten bad, lange kjøreturer i lasteplanet på en pick-up, afrikansk tid og trestammer som båt. Ingenting er som Afrika, og jeg gleder meg enormt til å reise tilbake til dette kontinentet som berører alle sansene samtidig.

Personlig gjenstand med på turen: Knekkebrød! Lange dager i felt har lært meg gleden ved å ha gode gamle Wasa på lur.

Gleder meg mest til: Å møte menneskene og ildsjelene i prosjektene, og kjenne på den evnen de gjerne har til å glede seg over livet uansett bo- og leveforhold.

 

Største skrekk: At noe uventet ikke skal skje.