Ettertanke

Etter 20 timer på reise, en tvilsom kylling til flymat og kuldesjokk ved ankomst Gardermoen var det stor glede i reisefølget ved gjenforening med ektemenn, samboere, barn og venner hjemme i Norge. Maria har kost seg med norsk melk, Linn har spilt afrikansk tromme med barna (kjøpt inn til "prutepris" på marked i Monrovia) og Irene startet helgen med flyttelass (noen som nevnte Tårnfrid light??). Det er uvant å måtte kle på seg flere lag, at internett og telefonen fungerer og at man kan drikke vannet rett fra springen. Hodet er innstilt på "African time" og alt tar dobbelt så lang tid som vanlig. Tankene er fremdeles i Liberia og opplevelsene begynner å synke inn. Det har vært en fantastisk reise og et svært spennende møte med et land som på samme tid har alt og ingenting. Det er en verden så langt fra vår hverdag at det er vanskelig å beskrive med ord, men vi skal gjøre et forsøk. Tenk deg et land uten elektrisitet, hvor det som finnes av lys om kvelden drives av generatorer. Videre et land uten noe fungerende helsevesen, hvor det utdannes 25 leger i året (de fleste av disse reiser til utlandet etter utdannelsen) og hvor det finnes 1 lege per 65 000 innnbyggere. Et land uten fungerende postsystem eller infrastruktur og hvor mange landsbyer er helt utstengt fra verden i regntiden som varer halve året. Et land nesten uten lærere, og med et enormt behov for utdanning og kompetanse. Et land hvor kvinnnene føder 6,8 barn i gjennomsnitt og hvor man antar at to tredjedeler er uten arbeid. Evnen til å forsørge familien får dårlige vilkår under slike omstendigheter. Tenk deg videre et land som har vært revet sønder og sammen av borgerkrig fra 1979 til 2003. Det snakkes om den tapte generasjonen, de som ikke fikk muligheten til å gå på skole og som i stedet vokste opp som barnesoldater. Pluss på politikere som har liten tillit i befolkningen og en generell utvikling som er satt flere tiår tilbake. Store utfordringer? Så definitivt.

Tenk deg samtidig et land vakkert som et tropisk paradis, med lang kyst og store mineralforekomster. Et land med et frodig klima hvor bøndene kan høste avlinger flere ganger i året. Videre et land hvor dugnadsånden står sentalt og svært mange lærere jobber frivillig og uten lønn for at barna skal få gå på skole. Det er et land hvor også jenter kan kjøre bil, gå på skole og delta i lokalsamfunnet. Et land med en stor generasjon barn og unge, med fremtidshåp og drømmer om en bedre hverdag. Store muligheter? Så definitivt.

I denne sammenhengen er det godt å kjenne på at vi i Deloitte er med og støtter opp om en positiv samfunnsutvikling i Liberia. Det handler om å ta ansvar for noe mer enn bare akkurat oss selv, å se at vår bedrift faktisk er del av et større globalt samfunn rundt oss. Vi har også sett det med egne øyne - vårt bidrag nytter.

Møtet med Liberias innbyggere gir en innsikt og nye perspektiver. I et land hvor morgendagen er usikker handler det om å leve i dag. Gjestfriheten er stor og som besøkende kjenner man seg umiddelbart velkommen og inkludert. Lokalbefolkningen deler gjerne det lille de har med sine gjester og barna fryder seg over voksne som har tid til å leke. Det man husker best når man kommer hjem er nettopp smilene, latteren og evnen til å glede seg over selv den minste ting. Det gir grobunn for reell ettertanke.

Spørsmålet kverner i hodet - er det egentlig de eller vi som er fattige?